En stadig tilbakevennende påstand fra spillere som var aktive på 80- og begynnelsen av 90-tallet er at spill var bedre før.
I dag anmelder jeg Xbox Live Arcade-spillet «Prince of Persia Classic», som beholder spilldesignet, men pusser opp det audiovisuelle. Det er et deilig gjensyn, ingen tvil om det, og oppgraderingen gjør også det klassiske 1989-spillet relevant i dag.
Men «Prince of Persia Classic» er i mine øyne et godt eksempel på at spill ikke var bedre før.
Spill var mye vanskeligere før, men det å lene seg på prøving og feiling, milimeterpresisjon og skyhøy vanskelighetsgrad er i mine øyne ikke det samme som «bedre».
Nei, spill er bedre i dag. Jeg velger meg utvilsomt «Prince of Persia: The Sands of Time» foran det originale «Prince of Persia».
Jeg mener også at «Metroid Zero Mission» og «Tomb Raider Anniversary» – fantastiske, moderniserte versjoner av henholdsvis «Metroid» (1986) og «Tomb Raider» (1996) – demonstrerer at det å bringe gamle klassikere inn i nåtiden blir langt mer vellykket når man også bygger opp spillbarheten på nytt.
Men påstanden om at spill var bedre før har allikevel flere elementer av sannhet – utover det rent spilltekniske:
- Spill som underholdningsform var helt ny på 80-tallet. Nye sjangere ble skapt, og spilldesign tok plutselige og stadige kvantesprang fremover. Den samme graden av videreutvikling ser vi ikke i dag, og det kan være mer vanskelig å bli sjokkert i positiv retning over nye spillkonsepter.
- Den dårlige grafikken og den labre teknologien, sammenlignet med dagens standard, gjorde det enklere å tillegge spillene et liv utover det man så på skjermen. Spillernes fantasi ble aktivisert og bygget ut spillinnholdet, ikke ulikt opplevelsen man får av å lese en bok. Dermed investerer man også mer i innholdet, og kan som et resultat av det noen ganger få mer tilbake.
Enkelte spill innenfor enkelte sjangere fremstår også som overlegne den dag i dag. «Tetris» er et godt eksempel, jeg mener det ikke er mulig å lage et bedre puzzle-spill enn dette geniale mesterverket.
Man skal ta vare på nostalgien, og man skal hedre spillhistoriens storheter. Nyvinning i dagens spill er mer sjelden enn det den var for 20 år siden, av naturlige årsaker.
Men jeg gjentar det samme jeg sier i anmeldelsen av «Prince of Persia Classic»: Spill var ikke bedre før.
Hva mener du?
25 kommentarer In " Nostalgi gjør blind "
RSS-strøm med kommentarer til dette innlegget. Tilbakesporings-URL
juni 18th 2007 at 4:15 pm
Om ikke spillene var bedre før, så var spillopplevelsen bedre før. Det har vel noe med at da vi var unge var dataspill noe nytt og noe uerfart. I dag har vi -forventninger-, det er ikke like positivt alltid.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 4:28 pm
Rune du bør holde deg for god til å anmelde gamle spill, selv om de re-lanseres under xbox live platformen.
http://www.penny-arca...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 4:48 pm
Jeg er helt, helt enig i det Tycho skriver der, og tror ikke du trenger å frykte at jeg kommer til å bruke særlig mye energi på resirkulerte klassikere. Men jeg synes at når et spill er oppusset såpass mye som Prince of Persia Classic, faller det litt utenfor det Penny Arcade snakker om.
Og du har forøvrig ALT for mye penger til å kritisere noe som helst
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 5:08 pm
Sier bare Fallout jeg, ingen spill har kunnet måle seg med det i ettertiden.
Spillbarhet, atmosfære, alt stemte!!!
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 5:09 pm
Tja …
Enkelte ting var bedre før. Andre er det ikke. For eksempel, spill der grafikken betyr mye, som for eksempel bilspill og first person shooter, der kommer det nye bedre spill hele tiden. Andre spill, der grafikken betyr mindre, som tetris, og forsåvidt også strategispill (starcraft er min favoritt, gjennom tidene), er det mer blandet.
Er ikke all utvikling som er positivt. Personlig syntes jeg at helter ikke har noe i et strategispill å gjøre – fokuset skal være på units og micromanagement og strategi og taktikk. Andre syntes kanskje motsatt – at micromanagement er kjedelig.
Angående mmorpg mener jeg fortsatt at EverQuest var det beste. Ikke mitt første (spilte også ultima online og meridian 59), men det første som hadde virkelig bra med bakgrunnshistorie, og interessant spillverden.
Selvfølgelig, hvis det “kom ut i dag” hadde det ikke vært bra. Og world of warcraft og eve er bedre konsepter pr dags dato. Og Conan tror jeg faktisk kan bli enda bedre.
Vi som var så heldige å være med på utviklingen av flere genre fra begynnelsen, vi hadde også de herlige opplevelsene med “faen så kul ide dette er”. I dag er det oftest “sett det før, men kult løst her også på en måte”. Det vil ikke alltid si at spillene nå er dårligere eller bedre i forhold, men at de ikke har samme type originalitet.
Min wii, med wii sports, var første gang på mange år at jeg virkelig hadde følelsen av å spille noe helt nytt og annerledes. Den følelsen hadde jeg ofte når jeg vokste opp første gang jeg prøvde spill som … sim city, civilization, dune 2, eye of the beholder, wolf3d, doom… ja og tetris og pacman for den saks skyld når jeg var enda mindre, tilbake i 1985? eller sånn kanskje.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 5:20 pm
Tetris funker den dag i dag og samme med kabal til windows. Ergo enkle og veldig logiske spill. Men Space Invaders, Super Mario Bros, Duck Hunt og Out Run er bare så i går. Ikke like morsomme lenger.
Når en sier at spilla var så mye bedre før kan det hende man tar en titt på spill som man overhodet ikke skjønner bæret av. Personlig så hater jeg krigssimulatorer og vet overhodet ikke hva en skal med de. Eller super avanserte fotballspill.
Men derimot så elsker jeg Super Smash Bros Melee til gamecuben. Enkelt slåssespill å sette seg inn i, barnslig moro og mye rart man kan oppleve. Samt topp grafikk og lydkvalitet.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 6:33 pm
husker godt dette spillet fra den gang AMIGA 500 var aktiv i bruk. spillet var helt riktig, vansklig på den måte at det var pinlig nøyaktighet som måtte til samtidig som man måtte treffe med tiden for å komme videre.
klart at man ikke får alverden med kvalitet inn på en 3,5 tommer disket.
bra spill va det vert fall mange av på den tiden også, bærre spør amiga generasjonen dere som aldri har prøvd maskinen
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 7:17 pm
Fordelen med spill tidligere var at man kunne sette seg ned og spille en time uten aa maatte lese en 100 siders manual, haandtere en 10 knappers joypad eller oeve spillemoenstre i timesvis. Se paa Mega Man 1-3, Bionic Commando, Gunsmoke, Castlevania (ok, dritvanskelig spill), Super Mario 3 og World eller Yoshis Island. SPill som man fortsatt kan kose seg med i en time eller to, plystre med paa musikken. Proevde aa spille Gears of War med en kompis engang, ble drept 15 ganger paa en halvtime…
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 8:02 pm
Jeg har “vært med” siden begynnelsen (kjøpte min første CPM-maskin i 1980), og kan forsikre om at spillene IKKE var bedre før! OK, skal gå med på at en del klassikere som “Tetris” og “Pac-Man” m.m. fremdeles er geniale i sin enkle spillbarhet, men dette er unntakene. Prøv en F-16 simulator fra slutten av 80-tallet (med tastatur-overlay av papp), hvis du er i tvil….
Jeg husker fremdeles de første ryktene/screenshots fra “Doom”. Det var ikke til å tro. -Dette var for godt til å være sant! Samme dag som vi skulle reise på ferie til Mallorca, hadde PC-Format lagt ved 2 disketter med prøveversjonen av spillet. For første (og eneste) gangen i mitt liv, satt jeg i Alcudia med bladet og diskettene i hånden og ventet på å komme hjem!!!!
Spillet overgikk mine forventninger med ca. 200%, med etterfølgende “hakeslepp”. Gjett hvem som kjøpte fullversjonen samme dag den var tilgjengelig…..
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 9:22 pm
Er egentlig enig, men alikevel litt uenig. Synes for all del at spill som blir laget i dag både er mer underholdende, har bedre historier og i noen tileller har en fantastisk atmosfære. Men det finnes alikevell hvertfall et eldre spill, som jeg også i dag ville foretrekke fremfor nyere spill.
*trommehvirvel*
“Monkey Island : The curse of Monkey Island”! Jeg ler like mye i dag, som førset gangen av Guybrush sin frustrasjon over det syngende mannskapet den dag i dag! Men som du sier kan det jo også bare være nostalgien.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 9:28 pm
Det er med spill som med alle andre medier, f.eks. bøker og filmer. Det viktigste av alt er og blir dette: Historieformidling. Klarer historien å fortelles på en riktig og fengslende måte, kan spillet ha så dårlige grafiske standarder det bare vil, det vil fremdeles bli en klassiker.
For meg vil alltid Legend of Zelda: Ocarina of Time stå som kroneksempel på at historieformidlingen skaper spillet. Ikke nødvendigvis fordi plottet er så originalt. Men fordi det formidles til spilleren på en fabelaktig måte.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 18th 2007 at 11:38 pm
Jeg er enig med rune med at prince of persia er betre i 2003 i forhold til 1989 versjonen jeg likte egentlig ikke spille nok da heller ble alltdi så forbanna av alle feila jeg gjorde men da var jeg 10 nå spiller jeg ikke mye men har bare vonde minner fra spille så ….nei spille 2003 versjonen:)
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 19th 2007 at 3:56 am
Poenget med at spillene var enklere å komme inn i før, synes jeg er viktig. Til tross for at de hadde en langt høyere mestringskurve.
Jeg savner tiden hvor man kunne starte et spill og få tittelskjermen med “Press Start”, og så komme rett inn i spillet, uten noe om og men. Jeg er lei å bli tvunget gjennom lange uinteressante tutorials. Jeg mener slikt bør bakes inn kort og valgfritt i selve spillet, eller at læringskurven bør komme ved naturlig og gradvis utforsking.
I tillegg var spillene gjerne kortere, men bygget opp på en slik måtte at man måtte bruke tid på å mestre dem, akkurat det er jo Prince of Persia stjerne-eksempelet på.
Spillet må fullføres på en time, men er man god, trenger man ikke det engang. En time betyr jo bare at det er rom for et og annet feiltrinn. Derimot er veien til å mestre spillet godt nok til å i det hele tatt komme seg gjennom det, ganske lang. Banene må læres, og presisjonshopping må øves, men kommer man først over den kneiken, er ikke resten spesielt vanskelig.
Men var spill bedre før?
Alt var bedre før, sies det jo. Poenget er at det er klassikerne vi husker. Det ble sluppet forferdelige/middelmådige spill den gang, akkurat som i dag. Kanskje kvaliteten på det gjennomsnittlige spillet har gått opp? Vi sliter i det minste ikke lengre med at de verste spillene er totalt umulige å spille fordi kontrollen reagerer to sekunder for sent, eller lignende.
Men klassikerne lever fortsatt. En rask runde Super Mario Bros med en venn for å se hvem som kommer lengst/får flest poeng, synes jeg er vel så underholdende nå som den gang.
Er vel heller spørsmål om hvilke spill som eldes bra, og ikke, og der er mye opp til hver enkelt.
For min del, er PoP et spill jeg nok kommer til å laste ned med glede, men jeg innrømmer det er mest for nostalgiens skyld i første omgang, da jeg ikke har rørt spillet på minst 10 år.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 19th 2007 at 12:18 pm
Før i tiden hadde man ikke så ekstremt mye datakraft og spilldesignere var avhengig av og lage spill som appelerte til Spillerne på flere nivåer, ekskludert grafikk men inkludert gameplay og storyline, alle spill som lages i vår tid har jo en opprinnelse i ett eller annet gammelt spill, som regel så er grafikken utbedret til de grader men de mangler fortsatt det lille spesielle som spill for en 10 år siden hadde. Husker godt de mange timene jeg tilbrakte foran Atarien som ung, kan ikke si jeg tilbringer like mange timer foran Xbox’n.
Synd og si det men gamingverdenen har bare blitt værre og værre, selv om grafikken har blitt bedre og bedre så har kommersialismen tatt over og folk er kun interessert i og tjene penger, ikke lage spill som folk liker og spille.
Håper og krysser fingrene for StarcraftII
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 19th 2007 at 1:23 pm
For min del har jeg blandede følelser. Originale Prince of Persia vil alltid være selve prinsen for meg – de nye spillene er ikke “det samme”. Jeg gadd f.eks. aldri fullføre Sands of Time – mistet engasjementet et stykke uti.
En vesentlig grunn til det er imidlertid at jeg vokste opp med originalen. Jeg og pappa satt og spilte det sammen (han tok seg av de vanskeligste delene), og det er minner som dagens spill aldri kommer til å kunne måle seg med. Men dette er selvsagt ikke spillenes skyld.
En annen ting er at vi har blitt litt blaserte. Hadde noen slengt Gears of War i trynet mitt for ti år siden hadde hjernen min eksplodert av alle inntrykkene. Og for all del, GoW er et knakende bra spill, men spillopplevelsen matcher for meg ikke DOOM 1. Siden da har det kommet så fenomenalt mange knallbra titler at man danner seg en forventning som neste generasjons spill må leve opp til. Denne forventningen hadde jeg ikke på midten av 90-tallet, så de aller fleste nye titler føltes friske.
“Alt var mye bedre før”, men jeg er ikke sikker på om det var spillene som var bedre. Folk forandrer seg, de også.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 19th 2007 at 9:01 pm
Spill var bedre før; Street Fighter, Doom, Prince of Persia, Sonic, osv. Spillene var enklere å lære men vanskeligere “å runde”, idag er det alt for mange knapper og for mye å lære seg så spilla blir egentlig bare kjedelige. Uansett hvor bra effekter og grafikk osv spilla blir idag så kan de ikke matche spill med bedre innlevelse, syns spill fra slutten av 80tallet og begynnelsen av 90tallet er 100ganger bedre enn dagens..Og snakker ikke om effekter og grafikk, de var bare mer morsomme, tøffere, kulere og man blei helt oppslukt og avhengig til man “runda” dem. Det var tilogmed konkurranse om som hadde runde hva på barneskolen osv. Idag er man bare avhengig av spill som ikke går an å “runde” som f.eks Everquest..kjedelig spill altså, synes synd på dagens barnegenerasjon med så kjedelige spill, det var kulere med sega, amiga og ninento, og gamle dataspill før pentium generasjonen.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 20th 2007 at 11:29 am
Det en kjent sak at barn syns repetisjon er gøy. De kan lese samme bok hver eneste kveld hele året, se samme film flere ganger i uka, gjøre samme ting om og om igjen, og det er helt topp! De har også et mestringsbehov som gjør at de gjentar og gjentar ting helt til de får det til, og ikke minst: alt er nytt og spennende, og de har fantasi til å skape egne bilder i hodet sitt! Vi voksne kjeder oss eller gir opp om må gjøre samme ting om igjen og igjen, eller ikke får til en oppgave innen rimelig kort tid. Det skal altså et mye bedre spill til for å underholde en voksen i dag enn et barn for 20 år siden.
Jeg kommenterer også en lignende sak, med fokus på grafikk i http://www.vgb.no/800...
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 22nd 2007 at 1:20 am
Jeg hadde magiske opplevelser i min barndoms spillehaller med spill som double dragon, gauntlet og out run. I dag er outrun forsatt litt moro, men ikke noe man bruker tid på når man har forza. DD og Gauntlet suger lut når jeg spiller de i dag. Klart det er mange klassiske gamle spill som har tålt tidens tann og er morsomme å spille den dag i dag i dag. Og klart det lages utrolig mange dårlige spill i dag.
Er enig med Rune i at det er mange spillserier som blir bedre ettersom teknologien utvikler seg, sands of time vs originalen er et godt eksempel.
Men så har du jo eksempler på det motsatte, hvem foretrekker f.eks 3d-versjonene av Sonic eller Castlevania?
Men generelt sett er jeg enig i at teknologisk utvikling gjør spill bedre. Påstanden om at grafikk ikke er viktig er en veldig politisk korrekt holdning, men sannheten er at om jeg må velge mellom to spill der spillbarheten er lik, men grafikken forskjellig feks. multiplatform utgivelser som burnout revenge eller tomb raider legends, velger jeg heller 360 enn ps2 versjonen, bedre grafikk – bedre opplevelse – bedre spill
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 25th 2007 at 12:35 am
Gode poeng, Rune. Nostalgi kan ofte fargelegge gamle minner på en måte som får de til å fremstå som bedre enn det de egentlig var (”Alt var bedre før”). Men det er vel heller ikke særlig tvil om at det finnes flere gamle klassikere der ute, som aldri er blitt overgått, og som kanskje heller ikke vil overgås.
Og mange spill var definitivt mye vanskeligere før, gjerne på grensen til det irriterende og uoppnåelige for vanlige gamere.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 25th 2007 at 2:57 pm
Jeg testet PoP classic i helgen, og ble positivt overrasket. Det er kanskje ikke noe stort for en som ikke har spilt dette på tidlig 90-tall, og mye av spillegleden jeg opplevde var kanskje nostalgi… Men det er faktisk en rekke oppgraderinger utenom det visuelle.
Den forbedringen jeg liker best er nok at du kan hoppe inn i en vegg og sparke fra tilbake. Det ble mange kjedelige bråstopper i orginalen fordi jeg bare ble slått tilbake på gulvet. Ikke noe problem, men et lite irritasjonsmoment
Jeg er også kjempeglad for virtual console på nintendo wii. Spillbarheten på supermario world er ikke noe dårligere i dag enn for 10 år siden
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juni 28th 2007 at 8:02 pm
Kan ramse opp.
På min 286; rampage og bird 3d.
På min amiga; Giana sisters og harlequin.
På min pentium 120 mhz: fifa 98, STARCRAFT, red alert, half life, cs og warcraft 2.
Playstation; metal gear solid, gran turismo, syphon filter, final fantasy vii/viii, resident evil, silent hill.
Etter 2000 verdt å nevne; hmm half life 2 var jo artig. Red Faction, Final Fantasy X, Metal Gear 2 og Pro Evolution SOccer er jo alle rimelig gode playstation-spill (pes er jo på xbox også).
Men så sinnsykt balansert som Starcraft, så orginalt som FF VII, så genial musikk som FF VIII, så festlig som red alerts tesla coils, den herlige følelsen av å spille giana sisters å ikke støtte nintendos mario, så skummelt som å spille resident evil i en mørk kjeller alene, så vanvittig moro stealth var i mgs, og så moro det var med sniper i syphon filter, gleden av å ta siste lappen på gran turismo og hvor storslått det er å se utviklinga fra fifa 98 til det som idag er det konami kan; pro evolution soccer.
Nyskapelsen er det utviklere idag har blitt dårlig på. Jeg synes vidreføringa av f.eks Command & Conquer har blitt begrederlig. Kan godt hende jeg tråkker mange på beina nå, men alle titler de kommer med; ja, de har vi i en eller annen form sett før.
Så på fronter som sport og fps så tror jeg spill blir bedre.
Men hvis det er noen som har bird 3d i en versjon som funker på xp, så si ifra så fort som mulig!!!!:D
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 2nd 2007 at 11:34 am
—== COLONIZATION ==—
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 7th 2007 at 10:37 pm
at vanslkighet ikke spiller inn om spill er bedre før er TULL. dagenst spill ofre alt for mye for en Fin grafic. Spill oplevelsen bade i gameplay og story er blit alt for dårlig og for tynn for Next gen Grafic.
med Utviklig fra Ps2 og Xboxs har vært en nedeover back og for stort focus på grafic, Wii var en frisk pust om spillbarehet over grafic.
Gi meg morsom gameplay, utfordrene gameplay, eller fantastik historie over Grafic nor som helst
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 10th 2007 at 10:37 pm
Enig i påstanden din egentlig. Jeg var med fra jeg fikk en sinclair spectrum 48k, via c64 til Amiga før jeg endte opp med at jeg arva fatterns gamle 486 på begynnelsen av 90 tallet. Hvor mye penger jeg etterhvert har brukt på nye pc-deler unnlater jeg å prøve å spekulere i
Jeg liker nostalgi, ingen tvil om det, men hver gang jeg desperat fyrer opp c64, eller til og med Amiga emulatorn i et desperat forsøk på å gjenskape de fantastiske øyeblikkene jeg hadde med maskinene i sin tid, blir jeg like forbanna skuffa hver gang. Jeg ville heller vridd på det var det mulig. Hvis jeg f.eks hadde muligheten til å få spillt Colin Mcrae Dirt, Battlefield 2 online eller noen av de utallige bra spillene som finnes i dag på begynnelsen av 90 tallet, tror jeg mine saftigste drømmer (siden Samantha Fox 
hadde gått i oppfyllelse….
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende
juli 11th 2007 at 3:54 pm
Bedre før? Da synes jeg i alle fall den orginale PoP ikke er noe bra utgangspunkt. Jeg syntes aldri at det var noe bra som spill. Da var faktisk den oppdaterte versjonen som er skjult i Sands of Time bedre vil jeg si.
Og joda, jeg synes det er _mye_ som var bedre før. Riktignok var minst 90% av alt dritt da også, men det var uhorvelige mengder med alle mulige forskjellige typer av spill så det er ikke til å unngå at det er noe for enhver smak blant alt det gamle.
Og så er vi jo så fint laget at vi klarer å fortrenge det ubehagelige og bare huske det gode.
Korrollaret er jo da at det er uendelige muligheter til å bli skuffet når man går tilbake og prøver gamle greier.
Tips oss hvis denne kommentaren er upassende