En stor, h
forhåndstester's Arkiv
Forhåndstest: «Black & White 2»
Peter Molyneux sier at «Black & White 2» kommer til å revolusjonere strategisjangeren slik vi kjenner den. Nå er det likevel slik at herr Molyneux har en tendens til å si det om alle spillene sine, og slettes ikke alle har gjort akkurat det. Sist gang var det «Fable», og selv om det var et godt spill, var det ingen revolusjon. Hva med «Black & White 2»?
Ta en titt på spillet der kua Dagros er hundre meter høy, spiser mennesker og hjelper til med krige, leke og bygge kirkegårder.
Test: Black & White 2 (PC)
Kode testet: Review-kode
Kommer på: PC
Utvikler: Lionhead Studios
Utgiver: Electronic Arts
Lansering: 6. oktober 2005
Sjanger: Strategi
Aldersgrense: 12+
Hadde jeg vært ei skolejente, hadde jeg trolig fniset ganske godt da jeg mottok min pressekopi av «Black & White 2». Det knytter seg et hav av forventninger til denne tittelen. Men la oss gå litt tilbake i tid først.
Året er 2001 og måneden er mars. I det som føles som tre hundre år har jeg ventet på «Black & White», Peter Molyneux
nyeste spill. Et flunkende nytt spill fra mannen bak ultraklassikerne
«Theme Park» og «Dungeon Keeper». Buss til byen, inn i spillsjappa,
finne spillet, betale fyren, buss tilbake, plata i PC-en. Jeg gjorde
meg klar til fire ukers total adskillelse fra virkeligheten. I
evigheter hadde jeg lest om dette spillet. Nå hadde jeg det faktisk i
hendene mine. Molyneux var blitt min gud.
Gleden
ble uhyre kortvarig. Skuffelsen kolossal. Omtrent alt det Molyneux
hadde skrytt av (og det er han flink til) de siste årene var tøys og
tull, og mye av det var ikke engang med i spillet. I tillegg var det
direkte kjedelig etter en drøy halvtime, og spillet gjentok seg hele
tiden uten noen særlig utvikling i innhold og form. Alle disse bønnene
du skulle svare på forsvant temmelig fort, og spillet ble redusert til
en kjæledyr-simulator med irriterende landsbybeboere som sto i veien.
Molyneux ble plutselig deprimerende menneskelig.
Nå er han tilbake med «Black
& White 2», og jeg – med min åpenbare skepsis – har endelig fått
prøve det. Og selv om jeg ikke kan gi en offisiell vurdering av det
enda (det får vente til anmeldelsen senere), kan jeg fortelle litt om
hva som er nytt og hvordan det har forandret seg.
For de av dere som ble født under en stein i går kveld, er «Black
& White 2» et strategispill der du opptrer som en allmektig gud.
Hele din skikkelse representeres kun av en hånd som beveger seg over
landskapet, og du skal med denne forsøke å påvirke liv og miljø på en
rekke øygrupper du besøker gjennom spillet. Du får en landsby å holde
styr på, og du må gi beboerne forskjellige jobber slik som å samle
trær, mat og diverse mineraler. Men det som gjør at spillet skiller seg
ut, er at du også skal være barnevakt for en forvokst ku, løve, ulv
eller apekatt.
Egentlig er ikke «Black & White 2» så mye mer annerledes enn «Age of Empires»-spillene
eller omtrent samtlige andre strategispill som har blitt gitt ut på
denne siden av skapelsen. Det er bare pakket inn i en litt annen måte å
spille det på. Som ordtaket sier:«Same shit, different color».
Det
er denne tassen av et kjæledyr som utgjør den vesentlige forskjellen.
Du velger et av dyrene, for så å se det vokse fra en liten krabat til
en gigantisk, overdimensjonert versjon av sitt tidligere jeg. Underveis
vil det lære seg nye ting, eksperimentere med miljøet rundt, og utvikle
seg utfra hvordan du oppdrar det. Nytt i oppfølgeren er at du ser
tankebobler over hva dyret funderer på. Når min løve tenkte «Jeg vil spise bæsjen min» var jeg rask med å klapse til den, slik at den lærte at det var fy-fy.
Men jeg vurderer å lære den å kaste bæsjen sin på fiender, da.
Også
nytt denne gangen, er det helt klare strategielementet. Denne gangen er
det mye mer enn å bare oppdra dyret ditt eller passe på at
landsbybeboerne dine holder seg i live. Angrep fra andre nasjoner
spiller en langt større rolle, og du vil bygge bymurer og forsvare
byene dine fra omfattende invasjoner. Du vil trene opp soldater og
sende dem ut i krig, og du får i det hele tatt langt større kontroll
over hva som skjer. Dermed føles nok«Black & White 2» stadig mer som «Age of Empires».
I
det hele tatt byr oppfølgeren på mange forbedringer i forhold til siste
og svært mangelfulle innslag. Grafikken er radikalt forbedret – ja, den
er virkelig vakker. Selve bybyggingen er langt mer dominerende, og du
vil legge veier, bygge torturkammere, templer og småhus til folket
ditt. Fremdeles vil de ha sine problemer og ber straks til deg om
hjelp, og mellom de store avgjørelsene og den taktiske krigføringen, må
du påvirke livene deres også i mindre grad. Som for eksempel å fjerne
en stein fra hagen deres, eller kaste tønner med øl mellom nabolag. Ja,
riktig.
Og som alltid er det den evige kampen mellom det gode og
det onde i akkurat ditt eget hjerte, som hele spillet bygger på. Det
heter tross alt «sort og hvitt». Vil du være snill med landsbyboerne
dine? Vil du kaste trær på dem og slakte dine fiender på verst mulige
måte? Eller vil du lære dyret ditt å kose med dem, og gi dem alt de
peker på?
Pass på å få med dere en ærlig og oppriktig anmeldelse av «Black & White 2» senere denne måneden. Vil Molyneux bli en gud igjen?
Comments Off
Forhåndstest: «Black & White 2»
Peter Molyneux sier at «Black & White 2» kommer til å revolusjonere
strategisjangeren slik vi kjenner den. Nå er det likevel slik at herr
Molyneux har en tendens til å si det om alle spillene sine, og slettes
ikke alle har gjort akkurat det. Sist gang var det «Fable», og selv om
det var et godt spill, var det ingen revolusjon. Hva med «Black & White 2»?
Ta
en titt på spillet der kua Dagros er hundre meter høy, bygger kirkegårder og mer enn gjerne kaster bæsj på folk.
Test: Black & White 2 (PC)
Kode testet: Review-kode
Kommer på: PC
Utvikler: Lionhead Studios
Utgiver: Electronic Arts
Lansering: 6. oktober 2005
Sjanger: Strategi
Aldersgrense: 12+
Hadde jeg vært ei skolejente, hadde jeg trolig fniset ganske godt da jeg mottok min pressekopi av «Black & White 2». Det knytter seg et hav av forventninger til denne tittelen. Men la oss gå litt tilbake i tid først.
Året er 2001 og måneden er mars. I det som føles som tre hundre år har jeg ventet på «Black & White», Peter Molyneux
nyeste spill. Et flunkende nytt spill fra mannen bak ultraklassikerne
«Theme Park» og «Dungeon Keeper». Buss til byen, inn i spillsjappa,
finne spillet, betale fyren, buss tilbake, plata i PC-en. Jeg gjorde
meg klar til fire ukers total adskillelse fra virkeligheten. I
evigheter hadde jeg lest om dette spillet. Nå hadde jeg det faktisk i
hendene mine. Molyneux var blitt min gud.
Gleden
ble uhyre kortvarig. Skuffelsen kolossal. Omtrent alt det Molyneux
hadde skrytt av (og det er han flink til) de siste årene var tøys og
tull, og mye av det var ikke engang med i spillet. I tillegg var det
direkte kjedelig etter en drøy halvtime, og spillet gjentok seg hele
tiden uten noen særlig utvikling i innhold og form. Alle disse bønnene
du skulle svare på forsvant temmelig fort, og spillet ble redusert til
en kjæledyr-simulator med irriterende landsbybeboere som sto i veien.
Molyneux ble plutselig deprimerende menneskelig.
Nå er han tilbake med «Black
& White 2», og jeg – med min åpenbare skepsis – har endelig fått
prøve det. Og selv om jeg ikke kan gi en offisiell vurdering av det
enda (det får vente til anmeldelsen senere), kan jeg fortelle litt om
hva som er nytt og hvordan det har forandret seg.
For de av dere som ble født under en stein i går kveld, er «Black
& White 2» et strategispill der du opptrer som en allmektig gud.
Hele din skikkelse representeres kun av en hånd som beveger seg over
landskapet, og du skal med denne forsøke å påvirke liv og miljø på en
rekke øygrupper du besøker gjennom spillet. Du får en landsby å holde
styr på, og du må gi beboerne forskjellige jobber slik som å samle
trær, mat og diverse mineraler. Men det som gjør at spillet skiller seg
ut, er at du også skal være barnevakt for en forvokst ku, løve, ulv
eller apekatt.
Egentlig er ikke «Black & White 2» så mye mer annerledes enn «Age of Empires»-spillene
eller omtrent samtlige andre strategispill som har blitt gitt ut på
denne siden av skapelsen. Det er bare pakket inn i en litt annen måte å
spille det på. Som ordtaket sier:«Same shit, different color».
Det
er denne tassen av et kjæledyr som utgjør den vesentlige forskjellen.
Du velger et av dyrene, for så å se det vokse fra en liten krabat til
en gigantisk, overdimensjonert versjon av sitt tidligere jeg. Underveis
vil det lære seg nye ting, eksperimentere med miljøet rundt, og utvikle
seg utfra hvordan du oppdrar det. Nytt i oppfølgeren er at du ser
tankebobler over hva dyret funderer på. Når min løve tenkte «Jeg vil
spise bæsjen min» var jeg rask med å klapse til den, slik at den lærte
at det var fy-fy.
Men jeg vurderer å lære den å kaste bæsjen sin på fiender, da.
Også
nytt denne gangen, er det helt klare strategielementet. Denne gangen er
det mye mer enn å bare oppdra dyret ditt eller passe på at
landsbybeboerne dine holder seg i live. Angrep fra andre nasjoner
spiller en langt større rolle, og du vil bygge bymurer og forsvare
byene dine fra omfattende invasjoner. Du vil trene opp soldater og
sende dem ut i krig, og du får i det hele tatt langt større kontroll
over hva som skjer. Dermed føles nok«Black & White 2» stadig mer som «Age of Empires».
I
det hele tatt byr oppfølgeren på mange forbedringer i forhold til siste
og svært mangelfulle innslag. Grafikken er radikalt forbedret – ja, den
er virkelig vakker. Selve bybyggingen er langt mer dominerende, og du
vil legge veier, bygge torturkammere, templer og småhus til folket
ditt. Fremdeles vil de ha sine problemer og ber straks til deg om
hjelp, og mellom de store avgjørelsene og den taktiske krigføringen, må
du påvirke livene deres også i mindre grad. Som for eksempel å fjerne
en stein fra hagen deres, eller kaste tønner med øl mellom nabolag. Ja,
riktig.
Og som alltid er det den evige kampen mellom det gode og
det onde i akkurat ditt eget hjerte, som hele spillet bygger på. Det
heter tross alt «sort og hvitt». Vil du kaste trær på landsbybeboerne dine, og slakte fiendene dine på verst mulig måte? Eller vil du gi dine småfolk alt de peker på, og lære dyret ditt opp til å leke med dem og gi dem mat?
Pass på å få med dere en ærlig og oppriktig
anmeldelse av «Black & White 2» senere denne måneden. Vil Molyneux
bli en gud igjen?