Siden VGs spillsider har fått en ansiktsløftning, er det kanskje på sin plass å gjenoppta bloggingen, med ambisjoner om å publisere ting litt oftere enn jeg har gjort det siste halvåret (et tips om du vil fortsette å ha tid til å spille, blogge eller generelt ha litt fritid; ikke skaff deg hund, spesielt ikke en valp… og hold deg like godt unna Facebook). Ansiktsløftet passer forøvrig bra med temaet jeg vil ta opp, nemlig grafikk.
La meg først innrømme; jeg er en grafikkhore. Med det mener jeg ikke at jeg til enhver tid har det nyeste og råeste skjermkortet i PCen min, men jeg lar meg imponere av – og setter pris på – de grafiske fremskrittene som gjøres i spillindustrien. Mange mener at det fokuseres for mye på grafikk og for lite på innhold og "gameplay" (det magiske ordet som ingen helt vet hva er…). Mulig det, men sannheten er at grafikk og grafikkrelatert teknologi hele tiden har vært det som har drevet spillindustrien framover. Hadde det ikke vært fokus på grafikk, hadde vi fortsatt sittet med spill med 256 fargers palett, vi hadde ikke hatt store, sømløse 3D-verdener eller sportsspill med realistiske bevegelser. Greit at Pong var revolusjonerende og knakende gøy for 40 år siden, men sammenlignet med Rockstar Table Tennis (som tar utgangspunkt i samme aktivitet) på en HD-TV blir det veldig lite interessant. Nå er det selvfølgelig ikke bare grafikken som gjør Table Tennis til et knakende bra spill, men spillopplevelsen blir utvilsomt hevet et hakk eller to av den gode flyten i animasjonene, klærne som beveger seg realistisk etter bevegelsene og svetteflekkene som kommer piplende frem mot slutten av intense kamper.
Jeg støtter således Runes innlegg om nostalgifaktoren; spill var ikke generelt bedre før, og, for the record, man fokuserte minst like mye på å lage så god grafikk som mulig da som nå (og takk og pris for det…)! De stadige forbedringene i grafikkteknologi (som igjen har drevet mye av den generelle hardwareutviklingen) har gitt oss en mengde nye spillsjangre, spesielt etter vi tok steget inn i 3D. På 80- og 90-tallet gikk det stort sett i plattformspill, shoot-em-ups, eventyrspill, litt sport og racing og en dæsj strategi. Spillene vi husker er stort sett de som skilte seg ut, og vi husker dem gjerne fordi de skilte seg ut grafisk.
Det er også hevet over enhver tvil at bedre grafikk har gjort spill mer tilgjengelige og interessante for typiske non-gamers. For 15-20 år siden måtte man være et barn for å godta at en oval med svart sirkel i midten var Maradona, bildene ble skapt i hodene våre pga begrensningene i grafisk teknologi. I dag kan vi zoome inn og sjekke hvor mange hull Ronaldinho har i steinrøysa si når han løper ut på en millimeternøyaktig gjenskaping av Camp Nou. Fører realisme på millimeternivå nødvendigvis til et bedre spill? Nei, men det øker innlevelsen, og vil derfor gjøre selve spillopplevelsen bedre for mange.
Nå vil sikkert mange si: "Wii beviser at grafikk ikke er viktig og at spillbarhet og innovasjon er det viktigste!" Til dere sier jeg: "Innovasjon er viktig, og Nintendo har tilsynelatende truffet bra, men la oss snakkes igjen om et par år." For meg er Wii fortsatt en artig gimmick og en brillefin partymaskin, men man blir like lei av Wii Sports og Cooking Mama som av Buzz og Singstar. Da er det veldig greit å ha noe å falle tilbake på, og jeg ser foreløbig ikke noe komme på den fronten for Wii sin del (jeg ser imidlertid en del bråk komme i forbindelse med Manhunt 2, men det er en annen historie). Dessuten er da grafisk innovasjon også innovasjon! Vi har bare har sett begynnelsen på hva grafikkteknologi kan gi oss av spillegleder. Fremtiden er grafisk!