VG Nett forhåndstester «Dungeons & Dragons Online: Stormreach».
Med varierende suksess, I might add. Det tok en stund å komme inn i, til tross for at jeg nå har spilt onlinebaserte rollespill i drøyt ti år. Hvorfor? Fordi «Dungeons & Dragons Online» bryter med de fleste retningslinjer vi har blitt så altfor godt kjent med i denne sjangeren iløpet av de siste årene.
«Dungeons & Dragons Online: Stormreach» er et massivt, onlinebasert rollespill på lik linje med for eksempel «World of WarCraft» eller for den saks skyld scifi-spillet «Anarchy Online». Når sant skal sies, har det riktig nok mer tilfelles med fjorårets kritikerroste spill, «Guild Wars».
Forskjellen er hovedsakelig at dette er basert på de tradisjonsrike reglene hentet fra «Dungeons & Dragons». Du vet, papir og penn-spillet som stort sett alle fantasyfantaster har vært innom en eller annen gang iløpet av livet. Og det er ingen tvil om at spillet benytter seg rikelig av dette regelsettet. Vet du hva en d20-terning er, har du forhåpentligvis den kunnskapen du trenger for å smette raskt inn i spillet. Hvis du tror d20 er en eller annen sær BH-størrelse, vil du trolig få en real utfordring i dette spillet.
«Dungeons & Dragons Online» er i stor grad et spill bygd opp av private instanser, altså områder som kun du og din gruppe ferdes i. Spillet finner sted i byen Stormreach i verdenen Eberron, og i motsetning til de fleste andre spill av samme typen, får du ikke et stort kontinent med jungel, ørken og snøkledde fjell. Alt foregår først og fremst i dunkle grotter, den lokale kloakken eller i grufulle katakomber. Du skal med andre ord like en god, gammeldags «dungeon crawl» for å kunne slå deg til ro her.
Spillet er også utelukkende basert på gruppespilling. Du kan bare glemme å spille «Dungeons & Dragons Online» på egenhånd utover den første halvtimen. Skal du fullføre et oppdrag, må du samle en gruppe på helst tre eller flere andre karakterer. Heldigvis er det forholdsvis enkelt å finne dem.
Det som er spesielt spennende med «Dungeons & Dragons Online», er oppdragene. Du får ikke erfaringspoeng basert på hvor mange monstere du dreper, men hvor mange oppdrag du fullfører. Så du trenger ikke slakte samtlige troll på et oppdrag – her kan du snike deg forbi dem du vil.
For de av oss som har spilt penn og papir-utgaven av «Dungeons & Dragons», er det visse grep som er gjort for å gi deg en smak av følelsen du får når du sitter i kjelleren sammen med åtte av vennene dine, og får servert realistiske skildringer av den såkalte DM-en.
En fortellerstemme vil for eksempel skildre miljøet rundt deg og hendelser som oppstår. Du går for eksempel inn i en hule, ser en dør og stemmen vil si «du hører en merkelig latter bak døren». Denne lille detaljer gir spillet en much needed atmosfæreboost av de helt sjeldne. En annen ting som skiller spillet fra mengden onlinespill der ute, er inkluderingen av såkalte puzzles, feller og andre gismodutter som ligger strødd utover grotter og huler.
Når du eventyrer med dine følgesvenner ned i skrekkens fangehull, vil det dukke opp utfordringer annet enn monstere og kjeltringer. Du må for eksempel løse gåter og puslespill for å åpne dører, og «roguen» (jeg skal la være å komme med en halv-søk oversettelse av klassen) kan finne feller, fjerne feller og oppdage skjulte dører. Med andre ord blir grotter og fangehull faktisk en spennende opplevelse, ikke bare et sted å være. Det blir en opplevelse utover det å bare finne en gjenstand eller drepe monstre.
Nå har jeg bare spilt «Dungeons & Dragons Online: Stormreach» i drøyt fem timer til sammen. De av dere med erfaring fra onlinespill, vet at det er for lite til å kunne gjøre en solid vurdering. Derfor er dette kun en forhåndstest, og en fullverdig omtale vil komme her på VG Nett senere.
Men litt negativ omtale må med. Det som trolig blir et problem med «Dungeons & Dragons Online» er ensformighet. Hvor lenge er det morsomt å gjøre oppdrag i alskens huler og kloakksystemer i det lange løp? Spillet har heller ingen sosiale aspekter som du finner i andre onlinebaserte rollespill. Det er heller et actionspill med rollespill-regler, og verdenen har ikke den følelsen av å være stor og konsistent. Det er ingen samfunn her – det er kun serier med «dungeon crawls», hvor byen Stormreach er en slags hub der du møter andre å spille med.
Og glem ikke at det koster over hundre kroner i måneden å spille. Da skal det nevnes at «Guild Wars» (les vår omtale av spillet), et spill som er nærmest identisk oppbygd i måten det spilles på Internett (du møter andre spillere i byene, men er alene i instansene), faktisk er helt gratis å spille. Du betaler med andre ord for «Dungeons & Dragons»-lisensen.
Vi lover å komme tilbake med en fullverdig vurdering når den er klar.
PS! «Dungeons & Dragons Online: Stormreach» er i salg nå.