Jeg har dessverre vært i vakre Trondheim bare to ganger i mitt liv.
Poenget mitt er at begge gangene har vært i dagene før et nytt «The Elder Scrolls»-spill skulle lanseres. I 2002 var det «Morrowind», og jeg husker hvordan jeg oppsøkte den lokale Spiderman i håp om at de hadde fått det inn noen dager før. Denne gangen var det «Oblivion», men jeg holdt meg unna spillbutikken. For jeg vet at det ikke kommer før i slutten av neste uke, mens amerikanerne får menge seg i fantasiverdenen allerede mandag.
Det er jo litt pussig at begge gangene jeg har vært i Trondheim, har vært i dagene før en «The Elder Scrolls»-lansering. Nå er det sikkert bare min «The Elder Scrolls»-avhengige hjerne som knytter paralleller om alt. For jeg gleder meg nemlig veldig. Altså veldig. Nærmest i så stor grad at det går utover nattesøvnen min. Det er ganske sjeldent et spill kan ha en slik innvirkning på meg, men jeg er hodestups forelsket i alt «The Elder Scrolls».
Det kommer kanskje godt nok frem i et av mine tidligere innlegg her.
I frykt for at en slik uttalelse skal skade min integritet som spilljournalist, må jeg selvsagt legge til at jeg på mange måter også er skeptisk til spillet. De siste månedene har «Oblivion» bygd opp en så stor forventning blant flere hundre tusener av spillinteresserte verden over, at fallhøyden ganske enkelt har blitt kolossal. Det lover en naturopplevelse aldri før sett i et spill, kombinert med en gigantisk verden og revolusjonerende kunstig intelligens.
Dette med naturopplevelsene er ganske spennende. For meg måles utviklingen i spillgrafikk på hvor realistiske naturmiljøer spillene makter å skape. I «Morrowind» var det imponerende, og det loves en skikkelig naturrevolusjon i «Oblivion». Men vil det klare det? Vil det føles som du vandrer rundt i en skog, med et mylder av buskvekster, småstein og trær som står tett i tett? Skjermbilder tilsier det, men det gjenstår å se.
Ta også en titt på de siste videoene. Imponerende, er den ikke?
Bare se på synsrekkevidden. Det har aldri før blitt gjort i et spill, at du kan se fjell og skoger som ligger flere digitale kilometer unna. Det har blitt skapt illusjoner av det, men grafikkmotoren i «Oblivion» er et klart kjempesteg fremover rent landskapsmessig. Skjermbildet du ser over er fra inne i spillet på Xbox 360-versjonen. Gir deg lyst til å strekke på beina, ikke sant?
Heldigvis ser «Oblivion» ut til å imponere også på andre områder enn grafikken. Utviklerne har blant annet skapt en teknologi de kaller «Radiant AI», et system som simulerer hverdagslivet til over ett tusen digitale mennesker som lever i fantasiverdenen. Menneskene vil oppføre seg på en ekte måte, ved å gå i butikken, sove om natten og gå på jobb om dagen. De vil spise hvis de er sultne, og kanskje må de stjele mat hvis de er fattige.
Får vi endelig følelsen av å ikke være de eneste tenkende vesnene i et spill?
De foreløpig omtalene og forhåndstittene av spillet, tilsier det. Noen sår litt tvil rundt det dynamiske samtalesystemet, som fungerer på den måten at figurene i spillet vil konversere med hverandre. Ingen av samtalene er laget på forhånd, og du skal kunne overhøre alt fra meningsløst tomprat til interessante rykter som kan lede deg i riktig retning av spillets hovedhistorie.
Jeg har store forhåpninger til «Oblivion». Det kan enten bety at jeg endelig vil finne drømmespillet, eller det kan bety at jeg vil oppleve skuffelse etter skuffelse. Jeg holder fast på håpet, og har i anledning «Oblivion»-lanseringen oppgradert PC-en min. For det blir uansett et av de store problemene med dette spillet fra neste-generasjonen: Det vil kreve mye – mye – datakraft. Kanskje vil «Oblivion» kunne selge noen ekstra Xbox 360, for det er nok mange der ute som ikke vil kunne oppleve det på sin egen datamaskin.
Uansett: Neste uke blir en begivenhet! Jeg klarer knapt vente stort lengre.
Tips oss hvis dette innlegget er upassende
