
Versjon testet: Amerikansk butikksolgt
Utvikler: Sony
Utgiver: Sony
Lansering: Mars 2007 (håper vi)

Linker: PS3-video | Fakta og info | Kommende spill
Hva? Julen er over, og historier om bestemødre som har spilt for første gang i sitt liv spres over det ganske land. Nintendo Wii har så absolutt truffet en nerve, og Xbox 360 rundet av 2006 med en serie sterke spill.
Men det moderne spilleventyret slutter ikke der. Historien har faktisk knapt begynt. I mars (påstås det, endelig dato er ikke bekreftet) lanseres endelig Sonys Playstation 3 her i Europa, og med alle de tre konsollaktørene på banen kan krigen om spilleres langsiktige gunst offisielt erklæres for åpnet.
Playstation 3 er arvtakeren til Playstation 2, en svært kraftig spillkonsoll med fokus på HDTV, teknologi, grafikk og multimedia. Den har innebygd harddisk (60 GB) og trådløst nettverk for oppkobling til Internett, den har Bluray-spiller og mulighet til å kjøpe diverse innhold over Internett og den er dyr – rundt 5.500 kroner må du forvente å betale når den kommer på markedet til våren.
I julen fikk jeg lånt med meg en amerikansk PS3 hjem fra Sony-distributør Nordisk Film Interactive. For første gang fikk jeg mulighet til å teste konsollen i ro og mak i min egen stue, noe som gir en vesentlig mer verdifull opplevelse enn å spille på messer eller i andres kontorer. Det er noe med det å plassere rumpa på sin egen sofa, slenge bena på sitt eget bord og nyte underholdning fra sin egen TV.
Bra? Det er noe helt eget med lansering av nye spillmaskiner. Det å pakke ut konsollen for første gang, koble den til TVen og skru den på oppleves som noe lettere euforisk – det å endelig få oppleve det man har gått og gledet seg til i mange måneder (og år, for den saks skyld).
Og her skuffer PS3 ikke. Den er diger, tung, svart og flott. Når den plasseres ved siden av Nintendo Wii og Xbox 360, utstråler den en selvsikker maskulin autoritet. Det føles godt å ha den i hus, og den kler definitivt min digre plasmaskjerm.
Dingsefaktoren er i det hele tatt høy og svært tilfredsstillende. Bluray-filmer ser fantastisk ut på en HDTV, den innebygde harddisken og muligheten til å legge inn egne operativsystemer åpner for en multimediasentral uten nevneverdige sperrer og begrensninger, bildefremviseren er nydelig og konsollen fungerer også bra som musikkavspiller.
Alt dette er nok til at min egen kribling vil fortsette helt frem til lanseringen i mars – i tillegg til å være over middels spillinteressert, er jeg også glad i tøffe elektroniske dingser.
Men spilleren i meg er så langt ikke tilfredsstilt. Jeg fikk med to spill, «Resistance: Fall of Man» og «Genji: Days of the Blade», og ingen av disse klarte å bergta meg. «Resistance» er riktignok et bra spill (les mer om det i min forhåndstest), men det er definitivt ingen killer-tittel.
Det er ingen grunn til bekymring, toppspillene vil komme etter hvert, men vær forberedt på en litt laber lansering, altså.
Flere sider av konsollen irriterer meg også en smule, først og fremst når det gjelder håndkontrolleren. Den er trådløs og må lades opp med jevne mellomrom, men den medfølgende USB-kabelen man bruker er latterlig kort. Dermed blir det bortimot umulig å spille samtidig som man lader den opp, slik man kan (og som jeg ofte gjør) med Xbox 360-håndkontrolleren. Du kan heller ikke lade opp håndkontrolleren mens maskinen er skrudd av, som man kan på Xbox 360.
Håndkontrolleren, som kalles «sixaxis», kan beveges på i seks akser for å utføre diverse funksjoner i spillene. I de to spillene jeg har testet i julen var denne bruken bortimot fraværende, så det er vanskelig å gi noen dom på dette ennå. Men jeg har testet dette før, blant annet i spillet «Motorstorm», og må innrømme at jeg er skeptisk til hvor bra det egentlig fungerer.
Jeg savner dessuten rumble-funksjon i håndkontrolleren. Dette er en funksjon jeg har blitt vant til og som jeg liker veldig godt, det å få feedback på det som skjer i spillet.
Alt-i-alt liker jeg allikevel helhetsopplevelsen PS3 gir meg. Det er en god spillkonsoll og en flott gadget, og den vil helt sikkert bli bedre og bedre etter hvert som funskjonaliteten i den oppgraderes (via oppdateringer man laster ned) og kvaliteten på spillene blir bedre.
Men slik situasjonen er i dag, har Sony en solid jobb å gjøre. Xbox 360 ligger et hestehode foran, og Nintendo opplever en enorm respons på sin Wii.
Det er to beviselig gode alternativer på markedet. Og da er det ikke sikkert løfter om en fantastisk spillfremtid er nok.




Hva? Insomniac Games har satt sitt preg på både Playstation 1 og Playstation 2 med henholdsvis
Bra? Det korte svaret er «ja». «Resistance: Fall of Man» er et kvalitetsspill, med interessante miljøer, gode våpen, en bra historie og høye produksjonsverdier i alt fra grafikk til lydbilde.


Hva? «Genji: Days of the Blade» foregår under Genji-perioden i Japan på 1800-tallet, og du styrer fire barske krigere i deres kamp mot monstere. Hvis du trenger et referansepunkt, kan jeg nevne at det er bortimot klin likt «Onimusha»-spillene, og muligens har du også vært borti PS2-forgjengeren «Genji: Dawn of the Samurai».
Bra? Ikke så veldig. Det ser riktignok pent ut, slåssingen er stundvis ganske tøff og samuraier i kamp mot monstere er kos. Rammen er dessuten veldig «riktig» når det gjelder miljøene, musikken og måten spillet presenteres på. Dersom du elsker denne typen spill, er det fullt mulig du vil ha det OK med «Genji: Days of the Blade» også.